Våren 1987 får det unge pastorparet Lotta og Tomas Sjödin sitt første barn. Alt er lys og glede, men etter en tid dukket urovekkende signaler opp.
Forfatteren er pastor i en pinsemenighet. Han forteller om sjokket ved å få to barn som lider av en udiagnostisert hjernesykdom som gjør at de langsomt blir dårligere. Han forteller om den daglige kampen for å fungere og om troens kamp med de mange spørsmål sykdommen reiser.